Familielivet

Flere har spurt om hvordan dette berører familielivet, og her kommer noen ord om det:

Familielivet blir i stor grad snudd på hodet. Lisa har to brødre, en mindre og en eldre. Den største er bekymret for søsteren sin, men er så stor at han forstår hva som skjer og man kan diskutere dette med han på en helt annen måte enn med han minste. Av og til slenger han ut av seg at han er så lei av at hun gråter så høylytt, men jeg vet at han innerst inne bekymrer seg for henne og bryr seg veldig om henne. Minstemann er den som har hatt den største reaksjonen. Han er fra før av en skikkelig mammadalt, og fikk en skikkelig reaksjon da vi, og spesielt jeg var så mye på sykehuset med Lisa. Han fikk helt panikk bare jeg skulle i postkassa, og måtte vite hvor jeg var hele tiden. Ikke ville han i barnehagen, og ikke kunne han dra på besøk til kamerater å leke lenger. Han unnskyldte seg med at han måtte passe på Lisa. De dagene vi skulle inn på sykehuset ville han ikke være i barnehagen fordi han var redd for at vi plutselig skulle måtte bli igjen der for å overnatte. Han måtte ha full kontroll. Han har nok også vært ganske sjalu på at hun har fått mye oppmerksomhet, og har av og til sparket til benet hennes med vilje sikkert for å få ut litt frustrasjon. Det gjør selvfølgelig vanvittig vondt for henne og det blir mye gråt og kjefting mellom de to.
Vi har snakket mye med han om Lisas situasjon, og nå går det veldig bra enn så lenge. Det blir spennende hvordan han kommer til å reagere på at hun skal legges inn i uke 11. Håper han kommer til å ta det greit.

 De er to aktive gutter slik Lisa også var før hun ble syk, og de vil gjerne holde på med mye forskjellig. Nå resulterer det i at vi stort sett må dele oss, en er med de to og en er sammen med Lisa. Denne uken får hun endelig ny rullestol noe som vil gjøre det litt lettere å kunne gå turer i marka. Da kan vi endelig komme oss ut sammen alle fem for å grille pølser og kose oss sammen :-)

Vi prøver så godt vi kan å gi guttene mye oppmerksomhet også, og vi finner på ting sammen med de slik at de ikke skal føle at de kommer i skyggen, men det er klart at hun naturlig nok får en stor del av fokuset.
I perioder er vi som foreldre ganske utslitte av lite søvn og bekymring, og det er fort gjort at lunta blir ganske kort. Veien til diskusjoner og kjefting blir da kort, og jeg har mang en gang lagt meg om kvelden med dårlig samvittighet fordi vi har kranglet alt for mye. Men jeg prøver å trøste meg med at de får mange ganger så mye ros, oppmuntrende ord og kjærlighet som kjeft!

Det blir ikke så mye meg og Jan om dagen, men for min egen del er ikke dette det viktigste nå, fokuset ligger i å få Lisa frisk. Vi vet at om vi har lyst til å ta oss en tur ut har vi verdens beste mennesker rundt oss som alle sammen sier at de mer enn gjerne stiller opp for oss med barnepass og diverse.
Forresten var vi på konsert med Vamp i Spektrum i November, og i følge vår normale "ut bare oss to statistikk" har vi vel egentlig brukt opp kvota vår for i år :-) Vi er ikke aller mest ute å flyr.
Man ønsker av og til å komme seg bort fra alt en liten stund samtidig som man ikke har lyst til å være borte fra henne i det hele tatt ....vi må jo passe på den lille snuppa vår :-)