Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet :-)

I dag er det så hyggelig å skrive :-)
Lisa er inne i sin tredje gode dag. Hun har vondt hele tiden, men det er ingen smertetopp og humøret hennes er veldig bra. På fredag var vi på bassengtrening og da var det første dag på veldig lenge hvor hun både smilte og lo mye :-D
Det er en herlig følelse å se henne slik!!!

Grunnen til at det har roet seg litt nå er at vi ikke har trent hjemme på tre dager.....fy og fy! Det er selvfølgelig ikke bra, men jeg har ikke orket å mase på henne om det de siste dagene ettersom smertene har vært voldsomme etter trening de to siste ukene. Jeg har tenkt at hun skal få komme seg ovenpå, og at smertene skal få roe seg litt før vi setter i gang for fullt igjen. Snakket med henne om trening i formiddag, og hun prøvde seg på et par øvelser, men det ble mye tårer. I tilegg til at det gjør vondt er motivasjonen hennes på bunn om dagen, og jeg tror at forventningene hennes om at det skal bli vondt er skyhøye. Dette gjør at hun spenner seg unødig mye.

Vi ble enige om at hun skal starte med kun små bøyninger i tærne og ankelen igjen, og i tilegg skal vi ta/stryke på huden i første omgang.

Det går fort til innleggelsen nå. 14 Mars kl 09.00 skal vi møte opp. Vet at programmet blir tett, de har vist holdet på å sette opp timeplanen hennes de siste to ukene så det blir spennende å se hva som skal skje hver dag. Jeg både gruer og gleder meg. Gleder meg til at hun endelig skal få startet med skikkelig behandling og noen andre nå skal få ta over endel av ansvaret for hennes situasjon. På den annen side gruer jeg meg fordi jeg vet at det kommer til å bli mye snørr og tårer. Det blir også fælt å være borte fra gutta og Jan, men de skal nok klare seg uten oss.....det er nok verre for mor :-)

I går kveld var hun bedt på jentefest hos en klassevenninde. Hele dagen gikk hun å sa at dette kom hun ikke til å orke. Jeg motiverte etter alle kunstens regler om at hun burde prøve. Jeg tror jeg snart burde få gullmedalje i motivasjon :-) Til slutt var hun enig i om at hun skulle ta seg en tur. Det var ikke det at hun ikke ville, men hun er redd for at hun skal bli kjempesliten, få veldig vond, at noen skal komme borti foten osv. Vi gjorde avtale om at hun bare skulle si ifra til mammaen til venninden sin om å ringe meg hvis det var noe. Om hun så bare orket ti minutter ville det være bedre enn ingen ting.
Det endte med at hun var der hele festen, og hun hadde kost seg skikkelig. Den siste timen var det treff for alle mammaene. Det var kjempekoselig, og utrolig deilig å komme seg ut litt. Har ikke vært mest utenfor husets fire vegger de siste månedene hvis man ser bort ifra sykehus besøk osv.

I dag våknet vi til strålende sol og mildvær. Pappaen og storebroren til Lisa reiste på ski VM i Holmenkollen klokken 06.00 i morges, og tok derfor bilen.
Jeg tenkte da at det hadde vært fint å få med Lisa ut på en liten tur med rullestolen, men det hadde hun ikke lyst til. Atter en gang var det fram med overtalelsesteknikker og motivasjon, og til slutt ble vi enige om at vi skulle gå opp til et vennepar som har to gutter. Da hun endelig fikk på seg yttertøyet og kom seg ut var humøret på topp, og vi hadde en kjempefin tur.

Da vi kom hjem la Lisa seg for å hvile litt imens lillebroren hennes og jeg koste oss ute i solen.
Etter en liten stund kom det besøk til Erik, og Lisa ble med å leke sammen med de. Det er så koselig når hun er med på det som skjer.
Litt senere på ettermiddagen kom de to guttene vi hadde besøkt tidligere i dag på besøk og var litt utover kvelden. Lisa har faktisk vært oppe hele tiden og i full vigør.
Jeg kan ikke si annet enn at dette har vært en fantastisk dag, kan ikke huske sist det var en så fin og aktiv dag for Lisas vedkommende.

Det er godt at det kan komme solskinnshistorier på denne bloggen også, det blir fort mye trist og negativ.
Jeg suger til meg alle gode stunder og kjenner at jeg får samlet energi på denne måten :-)

Det er vel bare å synge "sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet. Sol bare sol! "