Da var uken på hell atter en gang. Lisa har hatt mye vondt denne uken, men det har allikevel vært bedre enn forrige helg. Det har ofte blitt sene kvelder denne uke pga mye smerter. Det er ikke lett å finne hvilen og roen når benet sprenger og verker så veldig. Om morgenen våkner hun grytidlig, som regel mellom halv seks og halv syv. Da har hun fryktelig vondt, og gråter mye. Må si jeg lengter etter en lang, god natts søvn....selv om det er ganske uviktig akkurat nå. Fokuset er å få Lisa bedre, skjønnhetssøvnen får man få senere. Men det er ikke til å skyve under en stol at det å føle seg uthvilt hjelper når stormene rir som verst.

På onsdag begynte hun å trene hos fysioterapeuten i kommunen igjen. Det virket som om det var veldig positivt opplevelse for Lisa. De hadde nemlig stort sett bare gjort øvelser som ikke provoserte frem mye mer smerter, og det tror jeg Lisa syntes var deilig. Fokuset var nok heller å øke sirkulasjonen.

Å gjøre øvelsene her hjemme er ikke veldig lystbetont for henne, men hun går på med friskt mot....selv om viljen egentlig sier noe helt annet. Vi prøver å sjonglere så godt vi kan med øvelsene hun skal gjøre, og tar det litt etter dagsformen. Har hun veldig vondt venter vi litt med de øvelsene vi vet at utløser mest smerte, som feks å sparke på ballongen, og å smøre benet med krem. Det er i utgangspunktet enkle og raske øvelser å gjøre for en som er frisk, men for Lisa kan disse øvelsene ta veldig lang tid fordi hun må ha pauser veldig ofte.

Ellers går det meste av tiden hennes  med til å ligge under dyna på sofaen å se på tv. Da får hun litt annet å tenke på enn at det er vondt hele tiden. Hun har også faktisk vært sammen med en venninne litt et par dager. Jeg blir så glad når hun orker å gjøre noe annet enn å ligge under dyna, og spesielt godt er det å høre henne le sammen med venner :-) Vi prøver så godt vi kan å motivere henne til å være sosial eller til å bli med ut en tur, men det er ikke alltid så lett. Jeg har ingen problemer med å forstå at man ikke har lyst til å gjøre noe som helst når man har så vondt. Da har man mest lyst til å dra dyna over hodet å forsvinne. Men, nå er det nå slik en gang at det ikke blir noe bedre av å bare ligge inne å tenke på det. Smerte avler smerte!

På fredager har hun begynt å svømme på formiddagen sammen med barnehandicap-gruppa. I og med at det har vært vinterferie denne uka har svømmehallen vært stengt. Pappan til Lisa tok seg derfor fri i går slik at vi kunne reise til et badeland som ikke ligger så alt for langt unna. Der har de et terapibasseng som er fint for Lisa å trene i. Nå har vi fått beskjed om at hun ikke kan få trent for mye, og vi tenkte derfor at hun skulle få lov å holde på i vannet så lenge hun orket, og så lenge smertene ikke ble mye verre. Det endte med at vi badet i ca 4 timer. Lisa storkoste seg, og hun både smilte og lo hele dagen. DET VAR SÅ UTROLIG DEILIG Å SE!!!! Smertene var ikke veldig mye verre heller da vi reiste hjem, så det hele ble en positiv opplevelse. Sliten var hun, men det var hun jammen ikke alene om :-)

Det heter seg at etter den søte kløe kommer den sure svie, og det har nok vært tilfelle i dag. Hun har hatt veldig vondt, og øvelsene har gjort smertene mye verre lenge etter at hun er ferdig med å gjøre de. Hun har  også klaget mye på sviing i benet, noe som hun ikke har nevnt tidligere, og det har vært ganske så blått.
Dagen i dag har hun stort sett vært under dyna, men hun har i allefall orket å jobbe med litt mattelekser. Det har gått trått med skolearbeidet i det siste. Det er vanskelig å konsentrere seg når man har veldig vondt, men hun er så flink til å gjøre litt når hun har overskudd. Heldigvis tar hun det meste lett, og får god hjelp fra læreren sin.

 Jeg håper at dagen i morgen blir bedre og at øvelsene snart vil vise resultater :-)
Vær så snill å kryss fingrene sammen med meg, jeg vil så gjerne ha tilbake den gode gamle Lisa-mor!