En god dag :-)

I dag var det tidlig opp for å reise til Riksen. Bassengtrening stod for tur i dag. Vi begynte med noen øvelser hjemme, men måtte gi oss etter en liten stund fordi Lisa fikk så vondt.
Vi var ute i god tid, Lisa skiftet (jeg skulle stå på sidelinja å bare se på i dag) og gikk i bassenget. De hadde en fin treningsøkt, og Lisa var veldig fornøyd når hun var ferdig. Uttrykte at det var deilig at det var øvelser som ikke gjorde smertene så mye verre. Fysioterapeuten til Lisa er utrolig flink med henne. Hun forklarer hva de skal gjøre og imens de gjør øvelsene snakker hun ofte om helt andre ting. Det er nok lurt å få fokuset til Lisa bort fra selve problemet.

Etter at hun var ferdig på Rikshospitalet reiste vi innom en venninne av meg på en snarvisitt. Lisa har lenge hatt så lyst til å treffe henne, og i dag var hun i så bra form at hun orket å dra dit en tur :-) Det var så deilig å komme seg ut å se noe annet enn husets fire vegger, og sykehuset. Det blir mye innesitting for tiden. Lisa har som skrevet tidligere hatt veldig vondt i det siste, og uansett hvor mye lokking og lirking vi har prøvd oss på, har hun ikke orket å bli med på noe. Når man ligger slik under dyna uten spesielt mange impulser utenifra kjenner man smertene desto bedre, og jeg tuller ikke når jeg sier at hun minst hvert femte minutt dagen igjennom sier at "jeg har så vondt i foten mamma..." Hver gang skjærer det langt inn i hjerterota mi, skulle ønske det hadde vært noe jeg kunne gjøre for å ta bort det vonde!!!
Det blir en ond runddans. Hun orker stort sett ikke å være med på noe særlig, men å ikke være med på noe gjør at hun kjenner smertene desto bedre. Det er ikke noe positivt å bare ligge under dyna hjemme, men vi kan jo ikke tvinge henne heller. Derfor var gleden stor i dag over at hun ville bli med på besøk.
Vi fikk en nydelig lunch og Lisa var sitt gamle jeg, det var så deilig å se :-) Hun smilte, lo og skravla gikk i ett sett. Dager som dette er verdifulle :-)

På veien hjem sovnet Lisa i bilen, helt utmattet. Hun bruker utrolig mye energi på å undertrykke smertene når hun er ute blant andre. Da vi kom hjem la hun seg å slappet av litt, og så var det tid for noen øvelser. Jeg syntes at bevegelsene i tærne har blitt noe bedre de siste dagene, men fremdeles har smertene lang latenstid, og det er mye tårer. Jeg må si at jeg føler meg som et troll når jeg nesten må tvinge henne til å trene til tross for at det er så vondt, og hun gråter. Samtidig er hun så fantastisk fornuftig, hun forstår at det er helt normalt at det blir verre i starten når man trener mer, for så å bli bedre. Vi lokker og lirker, motiverer og oppmuntrer alt vi kan, og stort sett kommer hun seg igjennom de fleste øvelsene hver dag. Hun er superflink!

Resten av ettermiddagen og kvelden har formen hennes (ut ifra min tolkning) virket bedre. Hun sa selv før hun la seg at hun har hatt like vondt, men at humøret har vært bedre.
Godt at det finnes slike dager :-)

Nå skal jeg krype til køys. Forrige natten våknet hun flere ganger fordi hun hadde så vondt, håper vi får sove bedre i natt :-)