Lisa har hele tiden vært så redd for å prøve å bevege foten igjen, sette den nedi gulvet, stryke på den osv. Redselen for smertene som vil øke når hun gjør dette har vært fullstendig overmannende på henne. Hver gang vi har prøvd å snakke med henne og si at hun er nødt til å prøve, har hun bare blitt lei seg og fortvilet og har sagt at hun skal prøve senere.
Som nevnt i forrige innlegg tok hun på seg sko for første gang på 8 mnd i går. Hun reagerte også på denne måten når vi i går sa at hun kunne prøve med sko etterhvert når hun er klar for det. Men, pluttselig ombestemte hun seg, og hun gikk og tok den på. Gjett om hun var stolt! :-)
I dag har hun tatt steget videre. For det første har hun avansert på skofronten. Fra i går å ha på Crocs har hun i dag tatt på "sneakers" med snøring. Jeg er kjempeimponert! De sitter tett innpå foten, men alikevel klarte hun det. Jeg tror at hun ble positivt overrasket over at det gikk bedre enn forventet, og hun har derfor hatt skoen på ganske mye.
I tillegg til dette har hun i dag satt BEGGE BEINA PÅ JORDA!!!
 |
| Flinke lille jenta vår! :-) |
 |
| En ubrukt sko og en velbrukt sko :-) |
Resten av dagen i dag har hun prøvd flere ganger å ha foten i bakken og hun har også rullet foten over bakken når hun har gått med krykkene.
Det er nesten så jeg ikke kan tro at det er sant. Vi har gått så lenge å ventet på at alt skal snu uten at noe har skjedd (...ja, små framskritt har det vært, men ingen banebrytende). På Riksen har de ofte snakket om at de av og til hos barn kan se at tilstanden pluttselig kan snu og vi har håpet og håpet at dette skulle skje for Lisa også, men ettersom månedene har gått så har vi vel slått tanken mer og mer fra oss. Så helt pluttselig helt ut av det blå skjer det.....OG FOR EN FANTASTISK FØLELSE!!!!
Etter så mye smerter, bekymringer, tårer, våkenetter, og trening har vinden endelig snudd til vår fordel, og jeg må få lov til å si at jeg syntes at Lisa virkelig fortjener det....og vi også ;-)
Hun har vært så glad i hele dag, og det har vært så godt å se!
ENDELIG!!!!!
5 kommentarer:
Heia, det var litt av en gladmelding. Sko med snøring og stå på 2 dager??? Sa til Trine nå at det blir vel en konkurranse mellom dere nå om hvem som tørr mest fremover:-)
Jeg fekk nesten sjokk selv tidligere idag, Trine ropte på meg at jeg måtte komme å se.... Hun ville vise meg at hun kunne gå alene UTEN KRYKKER. Hun klarte 5 steg. Da vart det noen dråper i øyenkroken på oss begge to. Viljestyrken til Trine er helt fantastisk. I natt har hun vært på venninneovernatting for første gang siden i februar. Jeg var både nervøs og stolt på samme tid. Idag kommer en annen venninne og skal overnatte hær :-) Hær er det sol og sommer nå på 3. dagen, og Trine sier at hun merker stor forskjell på foten når vi har fint ver.
Er kjempeglad på dine/mine vegne for at jentene våra har klart dette. Er det nå vi kan begynne å tenke positivt fremover. Og kanskje se at det går rette veien, tross smertene? Skal hilse fra Trine at hun vart veldig glad når hun hørte dette om Lisa.
Klem
Vi er heldige som har så tøffe og flinke jenter, de er så tapre!
Det er fantastisk når man ser framskritt, og for de er det sikkert en stor motivasjonsfaktor at de mestrer nye ting!!!
Nå krysser vi fingrene for at det ikke kommer tilbakeslag, men bare går framover.
Ønsker dere masse, masse lykke til videre Eva!
Klemmer!
*HURRA* husker sjøl hvor stort vi syntes det var da Vårin tok på sko i vinter,og turte å tråkke på foten. Her var det hælen som blei det største utfordringa..å trå hælen ned i bakken (skaden og smertene til Vårin var mest konsentrert rundt kneet).
Kom så langt at ho gikk på ski på tå ;) og plutselig ropte ho "mamma, se nu går æ på hele foten" ..både jeg og Vårin gråt når vi kom til bilen..jeg av glede og vårin av smerte.
håper at begge disse jentene fortsetter de flotte utviklinga og at dere får en super sommer :)
Hei Grethe. Så herlige bilder. Det er virkelig gledelige framskritt Lisa har gjort. Håper hun får en sommer med mange framskritt... Uansett store eller små!
Så utrolig flott at du har blitt kjent med andre som har opplevd/ opplever det samme ( ser det av kommentarene). Det må være motiverende å se hverandres bedre dager, og finne trøst når man ikke føler det går fremover.
Stå på du flinke, gode, ansvarsfulle og omsorgsfulle mor:)
Klem
Linda: Ja, det er en fantastisk følelse når de tar et så stort skritt. Det er ikke lenge siden jeg lurte på hvordan i alle dager hun noensinne skulle klare å komme seg videre, men pluttselig helt ut av det blå kom "vendepunktet" de har snakket så fint om på Riksen. HURRA!!!
Ønsker dere også en kjempefin sommer der opp i nord. Håper dere får masse sol og varmt vær!
Sunniva: Tusen takk for gode ord, du er søt du!
Det er utrolig godt å ha kontakt med andre som har vært/er igjennom det samme som oss. CRPS er så spesielt at det er vanskelig for andre som ikke står midt oppi det å forstå det helt og fullt, og da er det godt å ha noen som kjenner til det å sammenlikne seg med og diskutere.
Ønsker deg en kjempefin sommerdag, og husk at du er en fantastisk mor selv!
Klemmer til dere begge!
Legg inn en kommentar
Jeg blir varm om hjertet hvis du legger igjen noen ord :-)
De vennlige ordene som sies i dag, kan bære frukt i morgen.
*Mahatma Gandhi *